Oljefondet (SPU) 2026: Verdi, avkastning og handlingsregelen
Inneholder annonselenker. Les mer.
Alt om Oljefondet: verdi på over 21 billioner, hvordan det investeres, avkastning, handlingsregelen og hva det betyr for norsk økonomi.
Hva er Oljefondet?
Oljefondet — offisielt Statens pensjonsfond utland (SPU) — er verdens største statlige investeringsfond. Det ble opprettet i 1990 for å forvalte Norges inntekter fra olje- og gassvirksomheten, slik at rikdommen kommer både nåværende og fremtidige generasjoner til gode.
Fondet forvaltes av Norges Bank Investment Management (NBIM) på vegne av det norske folk. Ved utgangen av 2025 var fondets totale verdi 21268 milliarder kroner — over 21 billioner. Det tilsvarer omtrent 3,9 millioner kroner per nordmann.
Pengene investeres utelukkende i utlandet for å unngå overoppheting av den norske økonomien. Fondet eier aksjer i over 7200 selskaper i mer enn 60 land, noe som gjør det til en av verdens største aksjonærer.
Hvordan er fondet investert?
Oljefondet sprer investeringene på tre hovedområder: aksjer, rentepapirer og eiendom. Fordelingen er fastsatt av Finansdepartementet gjennom et mandat til NBIM.
| Aktivaklasse | Andel | Beskrivelse |
| Aksjer | ~70 % | 7201 selskaper globalt (Apple, Microsoft, Nestlé m.fl.) |
| Rentepapirer | ~27 % | Stats- og selskapsobligasjoner fra 1618 utstedere |
| Unotert eiendom | Inntil 7 % | 1389 eiendommer i byer som London, New York og Tokyo |
| Fornybar energi | Inntil 2 % | 13 infrastrukturinvesteringer i fornybar energi |
Aksjeandelen på rundt 70 prosent er det som driver avkastningen over tid. Historisk har aksjer gitt høyere avkastning enn obligasjoner, men med større svingninger. Fondet tåler disse svingningene fordi det har en svært lang investeringshorisont — pengene skal jo vare i generasjoner.
Avkastning og historikk
Siden oppstarten i 1996 har fondet hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 6,6 prosent. I 2025 var avkastningen 15,1 prosent, tilsvarende 2362 milliarder kroner i verdiøkning.
| Milepæl | Verdi | År |
| Første innskudd | 2 mrd. kr | 1996 |
| 1000 milliarder | 1 billion kr | 2006 |
| 5000 milliarder | 5 billioner kr | 2017 |
| 10000 milliarder | 10 billioner kr | 2020 |
| 20000 milliarder | 20 billioner kr | 2024 |
| Utgangen av 2025 | 21268 mrd. kr | 2025 |
Av fondets totale verdi på 21268 milliarder ved utgangen av 2025 kom 5427 milliarder fra statens innskudd (oljeinntekter), 13457 milliarder fra avkastning på investeringene, og 2391 milliarder fra endringer i kronekursen. Med andre ord: mesteparten av fondets verdi er tjent i markedene, ikke pumpet opp fra Nordsjøen.
Handlingsregelen: Slik brukes oljepengene
Staten skal over tid bruke maksimalt 3 prosent av fondets verdi per år over statsbudsjettet. Denne grensen kalles handlingsregelen og tilsvarer den forventede realavkastningen — slik at fondet ikke tæres på over tid.
Handlingsregelen er Norges viktigste finanspolitiske ankerpunkt. Ved å begrense bruken til 3 prosent av fondets verdi sikrer man at bare avkastningen brukes, ikke selve kapitalen. I praksis betyr dette at fondet i teorien kan vare evig.
I statsbudsjettet for 2026 hentes 579 milliarder kroner fra fondet. Det utgjør en betydelig del av statsbudsjettet og finansierer alt fra sykehus og skoler til infrastruktur og forsvar. Uten oljepengene måtte Norge enten kuttet kraftig i velferd eller økt skattene betydelig.
3-prosentregelen er en rettesnor, ikke en absolutt grense. I krisetider — som under koronapandemien — kan staten bruke mer. Men over tid skal bruken ligge nær 3 prosent.
Hvorfor investerer fondet bare i utlandet?
En vanlig misforståelse er at fondet burde investere mer i Norge. Men det er en god grunn til at pengene plasseres utelukkende utenlands:
- Unngå overoppheting: Å investere hundrevis av milliarder i norsk økonomi ville drevet opp priser, lønninger og kronekursen — det økonomer kaller «hollandsk syke».
- Diversifisering: Ved å investere globalt sprer fondet risikoen. Norges økonomi er allerede avhengig av olje og gass — da gir det mening å investere oljepengene i andre sektorer og land.
- Valutaeffekt: Investeringene gir inntekter i utenlandsk valuta, noe som reduserer Norges sårbarhet for svingninger i kronekursen.
Oljefondet og deg
Selv om du ikke kan ta ut penger fra fondet personlig, påvirker det deg indirekte på flere måter:
- Lavere skatter: Oljepengene finansierer en stor del av statsbudsjettet. Uten dem ville skattenivået vært langt høyere. Les mer om formuesskatt og hvordan den beregnes.
- Pensjon og velferd: Fondet sikrer at fremtidige pensjoner og velferdsordninger kan finansieres, selv etter at olje- og gassinntektene avtar.
- Økonomisk stabilitet: Fondet fungerer som en buffer mot økonomiske sjokk. Under koronapandemien kunne staten bruke ekstra oljepenger for å dempe de økonomiske konsekvensene.
- Ansvarlig eierskap: NBIM bruker eiermakten aktivt til å påvirke selskaper i retning av bedre klimaarbeid, styring og menneskerettigheter — noe som indirekte påvirker globale standarder.
Norsk investeringsplattform for fond og aksjer
Vanlige spørsmål om Oljefondet
Les mer om økonomi på vår temaside.
Bruk vår skattekalkulator for å beregne selv.
Se alle våre populære guider for mer lesestoff.
Vanlige spørsmål
Ved utgangen av 2025 var fondets verdi 21268 milliarder kroner. Delt på Norges befolkning (ca. 5,5 millioner) tilsvarer det omtrent 3,9 millioner kroner per innbygger. Men dette er ikke penger som kan tas ut individuelt — fondet tilhører fellesskapet og forvaltes av staten.
I teorien nei, så lenge handlingsregelen følges. Ved å bruke maksimalt 3 prosent av fondets verdi per år — tilsvarende den forventede realavkastningen — skal fondet kunne vare evig. Men det forutsetter at markedene fortsetter å gi avkastning over tid, og at politikerne holder seg til regelen. I krisetider kan bruken midlertidig overstige 3 prosent.
Fondet investerer i olje- og gasselskaper, men har trukket seg ut av selskaper som utelukkende driver med leting og produksjon av olje og gass (såkalte «upstream»-selskaper). Integrerte energiselskaper som Shell og TotalEnergies er fortsatt i porteføljen. I tillegg har fondet en voksende portefølje av investeringer i fornybar energi-infrastruktur.
Finansdepartementet fastsetter overordnede rammer gjennom et mandat — blant annet aksjeandelen (70 prosent), hvilke markeder fondet kan investere i, og etiske retningslinjer. Norges Bank Investment Management (NBIM) tar de daglige investeringsbeslutningene innenfor dette mandatet. Et etisk råd vurderer om selskaper bør utelukkes på grunn av brudd på menneskerettigheter, miljøskade eller andre kriterier.