Studielån i Lånekassen: Alt du trenger å vite om lån og stipend

Hva er Lånekassen — og hvordan fungerer studielånet?

Lånekassen (Statens lånekasse for utdanning) er den norske statens verktøy for å sikre at alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Studielånet fra Lånekassen er for de fleste studenter den viktigste inntektskilden gjennom studietiden, og det er vesentlig mer gunstig enn vanlige forbrukslån eller kreditt.

Ordningen er unik internasjonalt: Du mottar hele beløpet som et lån, men en betydelig andel — opptil 40 % — kan bli omgjort til stipend i etterkant. Dette betyr at du i praksis får en kombinasjon av gratis penger og svært rimelig lån, forutsatt at du oppfyller kravene. For mange er studielånet den første store gjelden de tar opp, og det er viktig å forstå hvordan systemet fungerer før du signerer.

Lånekassen finansierer både utdanning i Norge og i utlandet, fra fagbrev og kortere utdanninger til bachelor, master og doktorgrad. Du trenger ikke stille sikkerhet, og det kreves ingen kausjonist. Renten er subsidiert av staten og er vesentlig lavere enn hva du betaler på et boliglån eller forbrukslån.

Lån vs. stipend: Slik fungerer 40 %-regelen

Mange studenter tror de får stipend og lån separat, men slik fungerer det ikke. Hele basisstøtten utbetales som lån. Først etter at du har fullført og bestått studiepoeng, omgjøres inntil 40 % av lånet til stipend. Det betyr at av 137907 kr i årlig basisstøtte, kan opptil ca. 55163 kr bli stipend — forutsatt at du fyller vilkårene.

For at omgjøringen skal skje, må du:

• Bestå alle studiepoeng du har mottatt støtte for det aktuelle semesteret
• Ikke ha for høy inntekt eller formue (se inntektsgrenser lenger ned)
• Ikke bo hos foreldrene — bostipend krever at du bor borte fra foreldrene

Stryker du på eksamen eller tar for få studiepoeng, beholder du pengene — men hele beløpet forblir lån. Det er derfor studentøkonomien henger tett sammen med studieprogresjonen din.

Beløp og satser for studieåret 2025/2026

Lånekassen oppdaterer satsene årlig. Her er de viktigste beløpene for studieåret 2025/2026:

Merk: Basisstøtten utbetales over 10 måneder (august–mai for høst/vår). Sommermånedene juni og juli er støttefrie med mindre du tar sommerkurs.

Rente på studielånet: Flytende og fastrente

Studielånet er rentefritt så lenge du er registrert som heltidsstudent. Renten begynner å løpe fra det tidspunktet du avslutter eller avbryter studiene. Lånekassen tilbyr to rentetyper:

Flytende rente justeres hver måned og følger statsobligasjonsrenten med et påslag. Per Q1 2026 er flytende rente ca. 3,60 %. Historisk sett har flytende rente vært det rimeligste alternativet over tid, men den gir ingen forutsigbarhet.

Fastrente kan du velge for perioder på 3, 5 eller 10 år. Fastrenten er normalt litt høyere enn den flytende, men gir deg fast månedlig beløp og beskyttelse mot renteøkninger. Du kan bytte til fastrente to ganger i året (1. januar og 1. juli). Merk at du binder deg — det koster et gebyr å bryte fastrenteavtalen.

Rentesatsene er veiledende for Q1 2026. Sjekk alltid oppdaterte satser på lanekassen.no.

Nedbetaling: Når og hvordan starter den?

Nedbetalingen av studielånet starter 7 måneder etter at du avslutter utdanningen. Fullfører du studiene i juni, kommer første faktura i januar året etter. Denne overgangsperioden er ment å gi deg tid til å finne jobb og komme i gang med arbeidslivet.

Standard nedbetalingstid er 20 år, men dette kan variere basert på lånets størrelse. Med et typisk studielån på rundt 400000 kr etter en femårig mastergrad, betaler du ca. 2500-3000 kr per måned. Lånekassen sender deg en nedbetalingsplan automatisk.

Du kan alltid betale mer enn minimumsbeløpet, og det er ingen gebyr for ekstra innbetalinger. Å betale ned studielånet raskere enn planen legger opp til kan spare deg for titusenvis i rentekostnader. For en grundig gjennomgang av nedbetalingsstrategier, les vår guide om nedbetaling av studielån.

Du kan også søke om betalingsutsettelse i inntil 36 måneder totalt dersom du har lav inntekt, er arbeidsledig eller syk. Renten løper likevel i utsettelsesperioden, så lånet vokser — det er derfor viktig å bare bruke denne ordningen når det virkelig er nødvendig.

Tilleggslån for eldre studenter (30+)

Siden 2020 har Lånekassen tilbudt tilleggslån for studenter over 30 år. Ordningen er innført for å gjøre det lettere for voksne å ta utdanning, enten det er omskolering, videreutdanning eller en helt ny karriere.

Tilleggslånet kommer i tillegg til basisstøtten og kan gi deg inntil 117240 kr ekstra per studieår. Det betyr at en student over 30 kan motta totalt rundt 255000 kr i året fra Lånekassen. Viktig å merke seg: Tilleggslånet er kun lån — ingen del av dette kan omgjøres til stipend.

For å kvalifisere til tilleggslån må du:

• Være 30 år eller eldre ved semesterstart
• Ta heltidsutdanning på minimum 60 studiepoeng per år
• Studere ved en godkjent utdanningsinstitusjon

Selv om tilleggslånet gir bedre økonomi i studietiden, bør du vurdere nøye om du trenger hele beløpet. Gjelden kan bli betydelig, og nedbetalingstiden kan strekke seg langt inn i karrieren. Tenker du på hvordan studielånet påvirker muligheten til å kjøpe bolig? Da bør du lese vår guide om egenkapital.

Studier i utlandet

Lånekassen støtter også studier i utlandet, og dette er en av ordningene som gjør det mulig for norske studenter å ta utdanning ved prestisjefylte universiteter uten å betale alt fra egen lomme. I tillegg til basisstøtten kan du få:

• Lån til skolepenger — inntil 219523 kr per år for godkjente læresteder utenfor Norden
• Reisestipend — bidrag til reisekostnader mellom Norge og studielandet
• Flybillettstøtte — inntil 14300 kr til én tur/retur per studieår
• Språkstipend — for studenter som trenger forberedende språkkurs

For studier innenfor Norden (Sverige, Danmark, Finland, Island) gjelder andre regler, og det er normalt enklere å få støtte ettersom utdanningssystemene er så like. Studerer du utenfor EØS-området, stilles det strengere krav til at institusjonen er akkreditert.

Vær oppmerksom på at lån til utenlandske skolepenger ikke kan omgjøres til stipend. Totalgjelden etter et utenlandsopphold kan derfor bli vesentlig høyere enn for studenter i Norge.

Inntekts- og formuesgrenser

Lånekassen opererer med inntekts- og formuesgrenser som påvirker hvor mye av lånet som kan omgjøres til stipend. Tjener du for mye ved siden av studiene, kan stipendandelen reduseres eller falle helt bort.

Merk: Inntektsgrensen gjelder brutto personinntekt og kapitalinntekt. Studielånet selv teller ikke som inntekt. Formuesgrensen gjelder netto formue per 31. desember.

Har du for eksempel aksjer, fond eller sparepenger som overstiger formuesgrensen, kan det kutte stipendandelen din. Inntekten fra deltidsjobb i studietiden er greit så lenge den holder seg under grensen. Jobber du fulltid i sommermånedene (juni–juli), teller også dette med i den totale årsinntekten.

Fordeler og ulemper med studielånet i Lånekassen

Studielån og boligkjøp: Slik påvirker det egenkapitalen

Et av de vanligste spørsmålene unge ferdigutdannede stiller er: Hvordan påvirker studielånet sjansen min til å kjøpe bolig? Svaret er at studielånet teller som gjeld i bankens gjeldsgradvurdering, noe som kan redusere hvor mye du får låne til bolig.

Banken bruker hovedregelen om at total gjeld ikke skal overstige 5 ganger brutto årsinntekt. Har du 400000 kr i studiegjeld og tjener 550000 kr, er din maksimale totalgjeld 2750000 kr. Da kan du i teorien låne opptil 2350000 kr i boliglån — men i praksis ser bankene også på månedlige utgifter og egenkapitalkrav.

Det er derfor lurt å starte med å bygge egenkapital så tidlig som mulig. BSU-ordningen (Boligsparing for Ungdom) lar deg spare inntil 27500 kr i året med 10 % skattefradrag, og pengene kan brukes som egenkapital ved boligkjøp. Bruk gjerne vår BSU-kalkulator for å se hva sparingen kan bli verdt over tid.

Noen velger å betale ned studielånet raskere for å forbedre gjeldsgraden, mens andre prioriterer å spare egenkapital parallelt. Hva som lønner seg mest, avhenger av din situasjon — men husk at studielånets lave rente gjør det til den siste gjelden du bør prioritere å kvitte deg med.

BSU og studielån: En smart kombinasjon

Selv om du har studielån, kan det lønne seg å spare i BSU parallelt. BSU gir deg 10 % skattefradrag på inntil 27500 kr per år — altså 2750 kr i direkte skattebesparelse. I tillegg tilbyr de fleste banker en rente på 3,5-4,0 % på BSU-kontoen.

Regnestykket er enkelt: Så lenge BSU-renten pluss skattefordelen gir mer enn renten du betaler på studielånet, lønner det seg å spare i BSU fremfor å betale ekstra på studielånet. For de fleste er dette tilfellet, og BSU er derfor noe alle studenter og nyutdannede under 34 år bør vurdere.

Slik søker du om studielån i Lånekassen

Å søke om studielån er enklere enn mange tror. Her er en steg-for-steg gjennomgang:

1. Opprett bruker: Logg inn på lanekassen.no med BankID eller MinID. Opprett en profil dersom du ikke har en fra før.
2. Søk om støtte: Velg utdanning og lærested fra listen over godkjente institusjoner. Søknadsfristen er 15. november for høstsemesteret og 15. mars for vårsemesteret.
3. Bekreft studiestart: Etter opptak bekrefter du at du har startet studiet. Dette gjøres digitalt på Dine Sider.
4. Motta utbetaling: Støtten utbetales månedlig, normalt rundt den 15. i måneden. Første utbetaling kan ta noe lenger.
5. Bekreft hvert semester: Du må bekrefte studiestatus hvert semester for å beholde støtten.

Sletting av studielån: Når er det mulig?

I noen spesielle tilfeller kan hele eller deler av studielånet slettes:

• Fullført lærerutdanning i Nord-Norge: Lånekassen tilbyr sletting av inntil 55000 kr per år for lærere som jobber i Nordland, Troms eller Finnmark i minst 3 år.
• Varig uførhet: Ved varig uføretrygd kan restgjelden slettes helt.
• Dødsfall: Studielånet slettes ved låntakers død og belaster ikke arvingene.
• Langvarig sykdom: Ved alvorlig sykdom over lengre tid kan deler av gjelden slettes.

For de fleste studenter er det mest realistiske scenariet at du betaler ned lånet over 20 år. Men de spesielle ordningene for lærere i Nord-Norge er verdt å kjenne til dersom du vurderer karriere i utdanningssektoren.

Vanlige spørsmål om studielån i Lånekassen

Oppsummering: Slik får du mest mulig ut av studielånet

Studielånet fra Lånekassen er en av de mest gunstige lånordningene som finnes i Norge. Med rentefri periode under studietiden, lav rente etter endt utdanning, og opptil 40 % stipendandel er det en ordning de aller fleste studenter bør benytte seg av. Men det krever at du forstår reglene og planlegger smart.

Våre beste råd for å få mest mulig ut av studielånet:

• Bestå alle eksamener — dette er nøkkelen til å få omgjort lån til stipend.
• Hold inntekten under grensen — eller vær forberedt på at stipendandelen reduseres.
• Start BSU-sparing tidlig — skattefordelen og renten gjør det mer lønnsomt enn å betale ekstra på studielånet. Sjekk vår BSU-kalkulator.
• Velg riktig rentetype — flytende gir fleksibilitet, fastrente gir forutsigbarhet.
• Planlegg for boligkjøp — les om egenkapital og boliglån for å forstå hvordan studielånet påvirker dine muligheter.
• Betal ned strategisk — les vår guide om nedbetaling av studielån for å finne den beste strategien for din situasjon.