Beregn månedlig betaling, rentekostnad og skattefradrag for boliglån. Se hva du har råd til med ulike boligpriser, egenkapital og renter.
Sjekk din kredittscore gratis hos uScore — det tar under 2 minutter og påvirker ikke scoren din.
Et boliglån (pant i bolig) er det største lånet de fleste nordmenn tar opp. Nedbetalingstiden er typisk 25–30 år, og renten er den største kostnadsposten over lånets levetid. I 2026 er gjennomsnittlig boliglånsrente mellom 5,2 % og 5,8 % avhengig av bank og belåningsgrad.
Finanstilsynets utlånsforskrift krever at du har minst 15 % egenkapital av boligprisen. Egenkapitalen kan komme fra sparing, BSU, arv eller gave. For sekundærbolig (utleiebolig) er kravet 40 %.
I Norge får du 22 % skattefradrag på alle renteutgifter. Dette betyr at en rente på f.eks. 5,5 % i praksis koster deg 4,29 % etter skattefradraget. Over 25 år utgjør dette flere hundre tusen kroner i spart skatt. Beregn din totale skatteeffekt med vår skattekalkulator.
Kjøper du i et borettslag, har boligen ofte fellesgjeld. Fellesgjelden legges på toppen av ditt personlige lånebeløp og påvirker den totale belastningen. Vår kalkulator lar deg legge inn fellesgjeld for å få et fullstendig bilde.
Bankene kan normalt ikke låne deg mer enn 5 ganger brutto årsinntekt. Med en årsinntekt på 600 000 kr kan du altså låne maks 3 000 000 kr. Fellesgjeld teller med i beregningen.
Tabellen under viser omtrentlig maksimalt lånebeløp basert på brutto årsinntekt og 5-gangersregelen. Husk at fellesgjeld og annen gjeld trekkes fra.
| Brutto årsinntekt | Maks lån (5×) | Maks boligpris (15 % EK) |
|---|---|---|
| 400 000 kr | 2 000 000 kr | 2 350 000 kr |
| 500 000 kr | 2 500 000 kr | 2 940 000 kr |
| 600 000 kr | 3 000 000 kr | 3 530 000 kr |
| 700 000 kr | 3 500 000 kr | 4 120 000 kr |
| 800 000 kr | 4 000 000 kr | 4 700 000 kr |
| 1 000 000 kr | 5 000 000 kr | 5 880 000 kr |
For par som søker sammen, kombineres begges inntekter. To personer med 500 000 kr i årsinntekt kan altså låne inntil 5 000 000 kr.
De to vanligste nedbetalingsmodellene i Norge er annuitetslån og serielån. Valget påvirker hvor mye du betaler totalt over lånets levetid.
Annuitetslån har like store terminer (rente + avdrag) gjennom hele løpetiden. I starten går mesteparten til renter, og avdragsdelen øker gradvis. Dette gir forutsigbarhet og er den vanligste modellen.
Serielån har faste avdrag, slik at terminene synker over tid ettersom renteandelen minsker. Du betaler mer i starten, men totalt sett er rentekostnaden lavere enn med annuitetslån — typisk 5–10 % lavere over 25 år.
Mange nordmenn betaler mer enn nødvendig i boliglånsrente fordi de aldri forhandler. Her er noen tips:
Utlånsforskriften, fastsatt av Finansdepartementet etter råd fra Finanstilsynet, regulerer bankenes utlånspraksis. Hovedreglene i 2026 er: maks 5× brutto inntekt i gjeld, 15 % egenkapital (40 % for sekundærbolig), og krav om at låntaker tåler en renteøkning på 3 prosentpoeng. Bankene har en fleksibilitetskvote på 10 % (8 % i Oslo) av utlånsvolumet, der de kan avvike fra kravene.