Beregn hvordan inflasjonen har påvirket kjøpekraften din historisk, eller se hva pengene dine vil være verdt i fremtiden. Basert på offisielle KPI-data fra SSB.
Inflasjon 2025
~3,6 %
KPI, Norge (SSB)
Inflasjonsmål
2,0 %
Norges Bank
Høyeste (2023)
5,5 %
Årsgjennomsnitt
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Bank. KPI årsgjennomsnitt.
Inflasjon betyr at det generelle prisnivået i samfunnet øker over tid. Når prisene stiger, får du mindre for pengene dine — kjøpekraften din synker. I Norge måles inflasjon gjennom konsumprisindeksen (KPI), som beregnes og publiseres månedlig av Statistisk sentralbyrå (SSB).
KPI måler prisutviklingen på en kurv av varer og tjenester som er representative for norske husholdningers forbruk. Kurven inkluderer alt fra mat og bolig til transport, klær og underholdning.
Norges Bank har et inflasjonsmål på 2 prosent årlig, målt ved den underliggende inflasjonen (KPI-JAE). Dette målet ble innført i 2001 og er en hjørnestein i norsk pengepolitikk. Når inflasjonen er for høy, øker Norges Bank styringsrenten for å dempe etterspørselen og prispress.
I perioden 2021–2023 opplevde Norge uvanlig høy inflasjon, med en topp på over 6 prosent i 2023. Dette skyldtes en kombinasjon av globale forsyningsproblemer, høye energipriser og ettervirkninger av pandemien. Norges Bank responderte med kraftige renteøkninger.
Inflasjon kan oppstå av flere grunner. Etterspørselsdrevet inflasjon skjer når forbrukere og bedrifter etterspør flere varer og tjenester enn det som produseres — prisene presses oppover. Dette ser vi typisk i oppgangstider med lav arbeidsledighet og høy lønnsvekst.
Kostnadsdrevet inflasjon oppstår når produksjonskostnadene øker, for eksempel gjennom høyere råvarepriser, energipriser eller lønnskostnader. Bedriftene velter kostnadene over på forbrukerne gjennom høyere priser. Importert inflasjon er en variant der en svakere kronekurs gjør importvarer dyrere — noe som har vært spesielt relevant for Norge de siste årene.
Pengepolitikk spiller også en rolle: hvis sentralbanken holder renten for lav for lenge, kan det stimulere for mye etterspørsel og drive opp prisene. Norges Banks viktigste verktøy mot inflasjon er nettopp styringsrenten.
Deflasjon er en vedvarende nedgang i det generelle prisnivået. Selv om det høres positivt ut at ting blir billigere, er deflasjon farlig for økonomien. Når prisene faller, utsetter forbrukere kjøp i påvente av enda lavere priser. Dette fører til lavere etterspørsel, redusert produksjon og økt arbeidsledighet — en ond sirkel som er vanskelig å bryte.
Japan er det mest kjente eksempelet: landet opplevde deflasjon i over to tiår fra 1990-tallet, med stagnerende økonomisk vekst til tross for enorme stimulansetiltak. Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent er delvis motivert av å holde en sikker avstand til deflasjon.
Konsumprisindeksen (KPI) er Norges offisielle mål på inflasjon. SSB beregner KPI ved å følge prisutviklingen på en representativ kurv av rundt 650 varer og tjenester som norske husholdninger kjøper. Kurven oppdateres årlig for å gjenspeile endringer i forbruksmønsteret.
KPI uttrykkes som et indekstall der basisåret 2015 = 100. Hvis KPI-indeksen er 123 betyr det at prisene har økt med 23 prosent siden 2015. Månedlige KPI-tall publiseres av SSB rundt den 10. i hver måned.
KPI inkluderer alle varer og tjenester, inkludert energi og avgifter. Dette gir det fulle bildet av prisutviklingen for forbrukere. KPI-JAE (KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer) fjerner de mest volatile komponentene for å gi et bedre bilde av den underliggende inflasjonen.
Norges Bank bruker primært KPI-JAE i sine pengepolitiske beslutninger, fordi midlertidige svingninger i energipriser og avgifter kan gi et misvisende bilde av det reelle inflasjonspresset i økonomien.
Inflasjon er en skjult skatt på sparepenger. Hvis du har 100 000 kroner på en brukskonto uten rente, og inflasjonen er 2,5 prosent, har pengene dine reelt sett kun en kjøpekraft tilsvarende 97 500 kroner etter ett år. Over 10 år med 2,5 prosent årlig inflasjon mister du nesten en fjerdedel av kjøpekraften.
Derfor er det viktig å ha sparepengene plassert slik at de minst holder følge med inflasjonen. En høyrentekonto gir noe beskyttelse, mens investering i aksjer og fond historisk har gitt avkastning godt over inflasjonen.
Norges inflasjonshistorie har vært preget av store svingninger. På 1970- og 1980-tallet opplevde Norge høy inflasjon, ofte over 10 prosent årlig, drevet av oljepriser og lønnspress. Fra 1990-tallet og fremover har inflasjonen vært mer stabil, typisk mellom 1 og 3 prosent årlig.
Noen nøkkeltall fra norsk inflasjonshistorie:
Vår inflasjonskalkulator har to moduser: