Formuesskatt i Norge: Komplett guide for 2026
Hva er formuesskatt?
Formuesskatt er en norsk skatt på netto formue — altså verdien av det du eier, minus gjelden din. Norge er ett av få land i verden som fortsatt har formuesskatt, og den har vært gjenstand for politisk debatt i årevis.
Skatten beregnes ved å legge sammen den skattemessige verdien av alle eiendelene dine — bolig, hytte, bankinnskudd, aksjer, fond og annet — og trekke fra all gjeld. Hvis nettosummen overstiger bunnfradraget, betaler du formuesskatt av beløpet over fribeløpet.
Formuesskatten betales til både kommunen og staten. Inntektene fra den kommunale delen går direkte til kommunen du bor i, mens den statlige delen går til statskassen. For 2026 er den samlede satsen 1,0 prosent for de fleste, og 1,1 prosent for de største formuene.
Satser og bunnfradrag i 2026
Bunnfradraget ble økt fra 1,76 til 1,9 millioner kroner for 2026. Ektefeller får dobbelt bunnfradrag — altså 3,8 millioner kroner til sammen. Det betyr at du kun betaler formuesskatt på den delen av nettoformuen som overstiger bunnfradraget.
| Komponent | Sats 2026 |
| Bunnfradrag (enslig) | 1 900 000 kr |
| Bunnfradrag (ektefeller) | 3 800 000 kr |
| Kommunal formuesskatt | 0,35 % |
| Statlig formuesskatt (inntil 21,5 mill.) | 0,65 % |
| Statlig formuesskatt (over 21,5 mill.) | 0,75 % |
| Samlet sats (inntil 21,5 mill.) | 1,00 % |
| Samlet sats (over 21,5 mill.) | 1,10 % |
Den statlige satsen er altså progressiv: formuer over 21,5 millioner kroner betaler en høyere sats. Kommunesatsen er flat på 0,35 prosent uansett størrelse.
Slik verdsettes eiendelene dine
Ikke alle eiendeler verdsettes til full markedsverdi. Mange formuesobjekter har en verdsettelsesrabatt — det betyr at bare en andel av markedsverdien teller som skattepliktig formue. Her er oversikten:
| Eiendel | Verdsettelse 2026 | Rabatt |
| Primærbolig (inntil 10 mill.) | 25 % av markedsverdi | 75 % |
| Primærbolig (over 10 mill.) | 70 % av overskytende | 30 % |
| Sekundærbolig | 100 % av markedsverdi | 0 % |
| Aksjer (børsnoterte og unoterte) | 80 % av verdi | 20 % |
| Bankinnskudd | 100 % av saldo | 0 % |
| Fond (aksjeandel) | 80 % av verdi | 20 % |
| Fond (renteandel) | 100 % av verdi | 0 % |
Verdsettelsesrabattene er et viktig verktøy for å forstå skatten. Aksjer og aksjefond verdsettes til 80 prosent, noe som gjør dem skattemessig gunstigere enn bankinnskudd. Primærboligen din har den største rabatten — hele 75 prosent for verdier inntil 10 millioner.
Ny boligmodell fra 2026
Primærboliger over 10 millioner kroner verdsettes nå til 70 prosent (mot 25 prosent under 10 mill.). For en bolig til 15 millioner kroner øker skattemessig formuesverdi betydelig sammenlignet med tidligere regler.
Fra 2026 innfører Skatteetaten en ny og mer treffsikker modell for beregning av boligens skattemessige verdi. Modellen bruker salgsinformasjon fra mindre geografiske områder i stedet for hele kommuner, noe som skal gi mer rettferdige verdier.
Den store endringen er knekken ved 10 millioner kroner for primærboliger. Tidligere ble hele boligverdien verdsatt til 25 prosent. Nå verdsettes kun de første 10 millionene til 25 prosent, mens alt over verdsettes til 70 prosent. For mange boligeiere i pressområder som Oslo, Bergen og Stavanger kan dette gi merkbart høyere formuesskatt.
La oss ta et eksempel: En primærbolig med markedsverdi på 12 millioner kroner får nå en skattemessig verdi på (10 mill. × 25 %) + (2 mill. × 70 %) = 2 500 000 + 1 400 000 = 3 900 000 kroner. Under de gamle reglene ville verdien vært 12 mill. × 25 % = 3 000 000 kroner.
Beregningseksempel: Hva betaler du?
La oss se på et konkret eksempel for en enslig person i 2026:
- Primærbolig: Markedsverdi 5 000 000 kr → skattemessig verdi: 5 mill. × 25 % = 1 250 000 kr
- Aksjer: Verdi 800 000 kr → skattemessig verdi: 800 000 × 80 % = 640 000 kr
- Bankinnskudd: 400 000 kr → skattemessig verdi: 400 000 kr
- Gjeld: Boliglån 2 500 000 kr
Brutto skattemessig formue: 1 250 000 + 640 000 + 400 000 = 2 290 000 kr
Netto skattemessig formue: 2 290 000 − 2 500 000 = −210 000 kr
I dette tilfellet er nettoformuen negativ — du betaler ingen formuesskatt. Boliglånet spiser opp hele den skattemessige verdien. Dette er typisk for mange som eier en normalbolig med gjeld.
Hadde personen derimot hatt en bolig til 8 millioner, ingen gjeld og 3 millioner i aksjer, ville nettoformuen blitt: (8 mill. × 25 %) + (3 mill. × 80 %) = 2 000 000 + 2 400 000 = 4 400 000 kr. Minus bunnfradrag 1 900 000 = 2 500 000 kr × 1,0 % = 25 000 kroner i formuesskatt.
Slik kan du redusere formuesskatten lovlig
Det finnes flere lovlige grep for å redusere formuesskatten:
- Utnytt primærbolig-rabatten. Primærboligen har 75 prosent rabatt opp til 10 millioner. Å eie egen bolig er den mest skatteeffektive måten å plassere formue på. Les mer om boliglån og finansiering.
- Velg aksjer og fond fremfor bankinnskudd. Aksjer og aksjefond verdsettes til 80 prosent, mens bankinnskudd teller 100 prosent. Differansen på 20 prosentpoeng kan spare deg tusenvis i skatt. Les mer om skatteendringer for 2026.
- Betal ned gjeld strategisk. All gjeld reduserer skattemessig formue krone for krone. Men husk at gjeld med høy rente (forbrukslån, kredittkort) bør nedbetales uansett — den koster deg mer i renter enn du sparer i formuesskatt.
- Vurder pensjonsordninger. Innbetalinger til individuell pensjonssparing (IPS) reduserer skattemessig formue det året du betaler inn, og har tillegg aksjerabatt (80 prosent) på aksjeandelen.
Vanlige spørsmål om formuesskatt
Vanlige spørsmål
Nei. Du betaler kun formuesskatt hvis nettoformuen din (eiendeler minus gjeld, med verdsettelsesrabatter) overstiger bunnfradraget på 1,9 millioner kroner (3,8 millioner for ektefeller). De fleste nordmenn med normal gjeld på boligen betaler ikke formuesskatt.
Ektefeller får dobbelt bunnfradrag — 3,8 millioner kroner i 2026. Nettoformuen beregnes samlet for begge ektefeller, men skatten fordeles mellom dem. Det spiller ingen rolle hvem av ektefellene som eier hva; den samlede nettoformuen er det som teller.
Ja, aksjer i eget AS inngår i formuesgrunnlaget ditt. Aksjene verdsettes til 80 prosent av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar i skatteåret. Selskapet selv betaler ikke formuesskatt — det gjør bare personlige eiere. Formuesverdien avhenger av eiendelene i selskapet, med egne regler for verdsetting av for eksempel eiendom og driftsmidler.
Ja, BSU-innskudd teller som vanlig bankinnskudd i formuesgrunnlaget — altså til 100 prosent av saldoen. Men siden BSU-beløpet vanligvis er relativt beskjedent (maks 27 500 kr per år, totalt inntil 300 000 kr), er det sjelden dette alene utløser formuesskatt.
Skrevet av
Steffen FonvigGrunnlegger og redaktør
Steffen Fonvig er grunnlegger og CEO i Fonvig Group AS, et selskap han startet i 2013. Med over 12 års erfaring innen digital markedsføring, SEO og datadrevet analyse har han bygget opp en bred kompetanse innen finansteknologi og investeringsanalyse. Steffen er også medgrunnlegger av Norden Media Group og grunnlegger av Luca MedTech. På Capitalize.no deler han innsikt om aksjer, kryptovaluta, valuta og personlig økonomi basert på grundig research og markedsdata.
Les mer om Steffen →